Notat om UAV

10. juni 2013

Camilla Serck-Hanssen og Jacob Thomas Staib

Dette notatet peker på noen sentrale etiske problemstillinger ved bruk av UAV (unmanned aerial vehicle; ubemannede luftfartøy). Grunnlaget for notatet er en rekke bidrag fra ulike foredragsholdere, som alle deltok på Luftmaktseminaret, som ble arrangert av Luftkrigsskolen og Generalinspektøren for Luftforsvaret i Trondheim 5-7 februar 2013. Notatet legger til grunn at UAV allerede er en realitet og at de vil utgjøre et supplement til andre overvåkingsmetoder og våpensystemer. Risikoen ved eksistensen av UAV (herunder at de kan komme på uønskede hender) blir derfor ikke vurdert. Notatet tar for seg den bruk som Norge gjør i dag og mulig fremtidig bruk, med spesiell vekt på anskaffelse av bevæpnede UAV.

Terminologi

Innledningsvis er det verdt å merke seg at valget av terminologi ikke er irrelevant etisk sett. Det brukes mange forskjellige termer på ubemannede luftfartøy og termene har forskjellige konnotasjoner. Den termen som man oftest ser i offentligheten er «drone». Dette gir sterke assosiasjoner til enheter som er programmert til å utføre handlinger og som handler på egenhånd. En drone er ikke bare ubemannet, den oppfattes nærmest som å handle uten at det ligger menneskelige vurderinger og dømmekraft bak. Et slikt verdiladet begrep vil dermed lett gi argumenter til dem som stiller seg kritisk til disse farkostene og som mener at det er klare og etiske relevante forskjeller mellom disse og mer tradisjonelle langdistansevåpen.

UAV er på sin side en mer nøytral term, mens RPA (remotely piloted aircrafts) nettopp legger vekt på at enhetene er styrt av mennesker, endog piloter, selv om de som styrer ikke er fysisk tilstede i cockpiten. I det følgende vil vi bruke termen UAV som er minst verdiladet og derfor legger færrest føringer for diskusjonen. Rådet anbefaler også at Forsvaret og FD til offentligheten selv bruker denne termen, snarere enn «droner». Det ligger en stor og viktig oppgave i å nå ut i offentligheten med mer nøktern og presis informasjon om hva disse farkostene er og hvordan de opereres. Vi vil også bruke termen «operatør» snarere enn «pilot» ettersom det nettopp er et etisk relevant spørsmål om operatøren bør være eller utdannes på samme vis som en pilot.

Fem problemstillinger

Rådet finner at det er fem til dels overlappende problemstillinger som er særlig utfordrende:

1. Bruk av UAV i krigshandlinger forutsetter innhenting og fortolkning av en stor mengde overvåkingsdata, når vet man nok til å handle?

En av de etisk relevante utfordringene med UAV-teknologien er at den innbyr til forestillingen om at man kan oppnå tilnærmet komplett kunnskap om en situasjon og at dødelig våpen kan benyttes nærmest uten tap av sivile. Krigens folkerett krever at man skal gjøre det som er praktisk mulig for å forvisse seg om at et mål er lovlig. I vurderingen som må gjøres i forkant av et angrep er det en fare for at man kan overvurdere UAV-systemets egnethet til å skaffe tilstrekkelig informasjon til å ivareta distinksjonsprinsippet i krigens folkerett. En UAV kan hente inn nærmest ubegrenset mengde med data. Men disse dataene må analyseres og tolkes om de skal utgjøre grunnlaget for beslutning om angrep. Observert menneskelig adferd gir oss ikke alltid god nok innsikt i hva handlingene egentlig er. For eksempel: Ser man en mann avfyre et gevær kan vi ikke ut fra dette alene, vite om det er en kamphandling eller en feiring av at hans første sønn er født.

De som fortolker dataene må derfor ha svært gode kunnskaper også av kulturell art for å kunne fatte gode avgjørelser. Dette er imidlertid ikke en problemstilling som er unik for bruk av bevæpnet UAV, men er felles for komplekse våpensystemer. Det spesielle ved bruk av bevæpnet UAV er at våpenets presisjonskapasitet kan innby til en overvurdering av informasjonsinnsamlingens muligheter til å oppnå målløsning. Derved oppstår en risiko for avfyring på grunnlag av et ufullstendig målbilde. Det vil si at det kan føre til at terskelen for å angripe de facto blir lavere enn hva de planlagte kriteriene for maktanvendelse tilsier.

2. Overvurdering av UAV-systemers presisjonskapasitet medfører en fare for at de beslutninger som skal fattes på politisk nivå flyttes til militærtaktisk nivå

Selv om bevæpnede UAV-systemer brukes på bakgrunn av mye innhentet data og god fortolkningspraksis er det alltid fare for at man treffer feil mål eller for uakseptabel tilfeldig skade. Politisk ansvar for slike forhold kan ikke delegeres. Politikerne må ha en realistisk forståelse av UAV-systemets begrensede muligheter til å sikre nødvendig presisjon og må være spesielt lydhøre for militærfaglige råd på dette området. På årets luftmaktseminar hevdet Peter Warren Singer at man så en tendens til at denne realismen ikke alltid er tilstede i USA og at dette medførte at beslutninger som bør ligge på politisk nivå flyttes til det operasjonelle nivå. Hvorvidt dette også vil være en relevant problemstilling for Norge må derfor vurderes.

3. Avstanden mellom operatør og mål kan medføre en mindre uvilje mot å ta uskyldiges liv

Det hevdes ofte at den fysiske avstanden mellom mennesker påvirker vår moralske dømmekraft: Vi har lettere for å opptre moralsk godt overfor folk som er nær oss enn mot dem vi ikke møter direkte. Det er godt mulig. Spørsmålet er om denne forskjellen slår ut på en relevant måte i denne sammenheng. For alternativene til bruk av UAV er neppe nærkamp. Det relevante spørsmålet er derfor om man er mer tilbøyelig til ikke å ta hensyn til andres (uskyldiges) liv når man sitter som operatør enn som pilot om bord i et jagerfly? Dette er et empirisk spørsmål som så vidt vi vet enda ikke er forsket på.

De aller fleste publikasjoner om UAV-operatører baserer seg ikke på empiri men på hypoteser. [1] I mangel av dokumentasjon ser rådet ikke noen klar grunn til å anta at fjernstyring som sådan skulle gjøre en mindre egnet til å ta slike hensyn. Tvert om kan man tenke seg at man – når man selv er i trygge omgivelser – i større grad vil kunne ta velbegrunnete avgjørelser enn når man befinner seg i kampsonen. Noe av den (begrensete) empiriske forskningen som er gjort kan tyde på at operatører opplever konsekvensen av sine handlinger som nærmere enn det tradisjonelle piloter gjør.

4. Arbeidet som UAV-operatør gjør det svært vanskelig å ha den rette moralske holdning.

Det hevdes ofte at arbeidet som UAV-operatør er svært forskjellig fra pilotenes. Operatørene kriger fra «8-16» og går deretter hjem til barna mens piloter er ute på oppdrag. Det hevdes også at operatørene lett blir offer for «nintendo-effekten», dvs. at de ikke klarer å ta inn over seg at det faktisk er reelle mennesker og reelle liv de har ansvaret for i sine oppdrag. Igjen baseres disse påstandene stort sett på hypoteser og svært lite på empiri. Den empiriske forskningen som er gjort tyder imidlertid på at operatørene faktisk forstår seg selv som piloter og er bærer av de samme verdier og holdninger-altså har den samme ethos- som pilotene. Dette er viktige funn, men kan forklares ut fra at de har sin utdannelse som tradisjonelle piloter. Det avgjørende etiske spørsmålet er om de må ha en slik ethos og om det først og fremst er ved å skolere dem sammen med tradisjonelle piloter at de kan få det. Ut fra den informasjonen vi har så langt, synes det som om dette er den sikreste veien å gå. Men de trenger også annen trening/skolering for å kunne håndtere de problemstillingene vi alt har vært inne på.

5. Forholdet til privatlivets fred og dataregistrering

Bruk av UAV setter oss i stand til å innhente informasjon som kan tilhøre privatlivets fred. Dette vil kreve skjerpet disiplin hos operatørene og andre som kommer i befatning med den informasjon som innhentes. I tillegg må det lages retningslinjer basert på nasjonal og internasjonal rett som sier hvordan dette problem skal håndteres. Man må også være klar over at sivilbefolkningen kan utsettes for et stressmoment forårsaket av frykt ved UAV-systemers blotte tilstedeværelse også når det dreier seg om ren overvåkning. Det innebærer at også bruk av overvåkings UAV må være begrunnet i militær nødvendighet.

Konklusjon

Bruken av bevæpnede UAV må legge til grunn et realistisk syn på presisjonsnivået, et fullt ut presist våpensystem er en illusjon. Politisk nivås deltakelse i beslutningene må ikke svekkes. Operatørene bør som hovedregel være pilotutdannet, i tillegg bør de ha spesialkompetanse og trening som motvirker eventuelle tendenser til «nintendo-effekt». Det må også være tilgjengelig kompetanse på det rettslige og kulturelle området.

Norge bruker i dag ikke selv bevæpnede UAV, men om vi bidrar med informasjon som brukes til angrep med slike fartøy kan selv dette være problematisk. For om de angrepene ikke er moralsk akseptable følger det ut fra vanlige etiske slutningsregler at også våre bidrag til disse er moralsk klanderverdige. Vi bør derfor allerede i dag bruke våre påvirkningsmuligheter til å bidra til at våre allierte i størst mulig grad tar hensyn til de etiske utfordringene vi har skissert over. Man bør også ta alvorlig det informasjonsbehovet som finns i offentligheten for en åpen og balansert debatt om emnet.

 

Både bruk av terminologi og de argumenter som ofte fremføres i den offentlige debatten er egnet til å villede snarere enn til å rettlede. Som allerede antydet ville det være et moralsk blindspor å gjemme seg bak at vi selv ikke bruker bevæpnede fartøy dersom vi bidrar med informasjon til angrep som er moralsk uakseptable. Vi må også ta inn over oss at det kan komme et berettiget krav fra våre allierte om å bidra med langt mer på denne fronten. Og før det skal håndteres bør man ha tenkt igjennom hva man etisk sett kan innestå for.

Slik rådet ser det medfører ikke denne teknologien et behov for nye etiske normer (eller nye lover). Den medfører derimot, som ofte er tilfellet med ny teknologi, et behov for realisme og en evne til å se at mye faktisk er likt. Det man først og fremst må passe på er å unngå en naiv tro på at ny teknologi fratar mennesket ansvaret for selv å bedømme situasjonen og innestå for sine valg.

 


[1] Jf. Peter Lee: «Unmanned Aerial Vehicles: Closer at a Distance?», The Royal Norwegian Air Force conference: «UAV: Just New Technology or a New Strategic Reality?», Trondheim, 5-7 February 2013.